torsdag 27. januar 2011

Catherine O'Flynn: Det som gikk tapt

Av oversetter Kirsti Øvergaard

Britiske Catherine O'Flynn (f. 1970) vant Costa Book Awards i 2008 for sin debutbok, hun ble også utnevnt til årets nykommer og var nominert til enda flere bokpriser enn den hun vant. Boka ble oversatt til flere språk, og kom på norsk i 2009. Til tross for et par gode kritikker har den foreløpig fått få lesere, og er heller ikke lett å finne i bokhandlene. Men den kan kjøpes på nett eller lånes på biblioteket.
     Historien foregår stort sett på Green Oaks, et stort kjøpesenter i utkanten av Birmingham. Den første vi møter er Kate, en ensom, men fantasifull og foretaksom jentunge med eget detektivbyrå og en tøyape som assistent. Hun driver spaning på kjøpesenteret, og en natt får nattevakten Kurt øye på henne i personalgangene. Men merkelig nok har det da gått tjue år. Dette skaper en underliggende stemning av noe truende på stedet, mens vi etter hvert blir kjent med et stort persongalleri av kunder og ansatte. Kjøpesenteret har lagt stedets gamle sentrum øde, noen savner det og andre ønsker den nye tid velkommen. Gamle industriarbeidsplasser har forsvunnet, og ikke alle er like glade for å gå inn i servicenæringen i stedet. Noen burde vel ha gjort helt andre ting enn de gjør, og kan virke både bortkomne og melankolske slik forfatteren skildrer dem med sin underfundige engelske humor, her av det mørke slaget. Trådene i fortellingen fletter seg sammen på fascinerende vis, en gammel mordgåte får sin løsning, utilfredse mennesker finner nytt fotfeste i tilværelsen, andre går til grunne. Som livet selv er boka både sørgelig og komisk. Ulike lesere vil oppleve den på sin egen måte, slik det skal være med en god bok som har noe av varig verdi å gi enhver leser.  

1 kommentar:

kari sa...

Den har jeg lest. Anbefales! Dette med overnaturlige innslag i krimlitteraturen har vi sett en del til de siste årene. Som beinhard realist kjøper jeg fenomenet bare når jeg synes det fungerer som et litterært grep og jeg slipper å oppfatte det som en påstand forfatteren vil prakke på oss. Her funker det som bare det! Det må dessuten sies at denne romanen ikke nødvendigvis skal oppfattes som en krimbok.